Hvordan håndteres informasjonen min av de kanadiske myndighetene for en eTA- eller visumsøknad?

Publisert: Aug 17, 2020 | Tags: Canada eTA Datasikkerhets, Canada eTA Processing

Introduksjon

I disse dager blir folk i økende grad oppmerksomme på de store mengdene informasjon offentlige institusjoner kan innhente og bruke uten deres kunnskap. Gitt den sensitive arten av noe av denne informasjonen, er det bare naturlig at folk prøver å få tilgang til og forstå dataene myndighetsinstitusjoner oppbevarer og deler blant seg. Nedenfor er en kort veiledning om hvilke typer data som innhentes, samt hvordan de kanadiske myndighetene og diverse andre enheter kan bruke, dele og få tilgang til dem for eTA- og visumsøknader.

Må jeg oppgi all informasjonen forespurt på en eTA- eller visumsøknad?

Ja, alle påkrevde felter på eTA-søknaden må fylles som en del av å innhente en reiseautorisasjon. Å oppgi falsk eller unøyaktig informasjon kan resultere i at reisende blir nektet å gå om bord i et fly til Canada, eller resultere i forsinket behandling av en eTA-søknad. Videre ugyldiggjør all unøyaktig biometrisk eller passdata enhver godkjent kanadiske eTA, og en søker må dermed søke på nytt dersom falsk eller unøyaktig informasjon ble oppgitt.

Er det noe informasjon jeg kan velge å ikke oppgi?

Søkere vil ikke trenge å angi informasjon i valgfrie felter, men alle andre felter på eTA- eller visumsøknadsskjemaene må fylles ut.

Oppbevarer de kanadiske myndighetene mine personlige data?

Statsborgerskap og immigrasjon Canada (The Citizenship and Immigration Canada) (CIC) nettsiden innhenter de personlige dataene innsendt av online-brukere for å vurdere deres kvalifikasjon for å få adgang til Canada. Den er juridisk berettiget til å gjøre dette, med tillatelse gitt av Lov om immigrasjon og beskyttelse av flyktninger (Immigration and Refugee Protection Act (IRPA). Fra og med 2002, da den trådte i kraft og erstattet den tidligere Immigrasjonsloven, er denne den primære lovgivning brukt for å regulere immigrasjon til landet på føderalt nivå.

Deler de kanadiske myndighetene mine personlige data?

CIC kan dele denne informasjonen med andre lokale myndighetsinstitusjoner og -byråer, i samsvar med underavsnitt 8(2) av Personvernloven. Her er bare noen av de mange enhetene som kan oppnå tilgang til dataene, sammen med aktivitetsområdene deres:

  • Canadas grensebyrå (Canada Border Services Agency) (CBSA). Dette føderale byrået har som oppgave å håndheve grenseovervåking, beskyttelse, tolltjenester og immigrasjon.
  • Det kongelige kanadiske ridende politiet (Royal Canadian Mounted Police) (RCMP). nasjonale politistyrke er én av landets eldste institusjoner, kjent for sine ikoniske ‘Mounties’, som ikke lenger regelmessig rir på hester.
  • Canadas sikkerhetstjeneste (Canadian Security Intelligence Service) (CSIS). nasjonale sikkerhetstjenesten innhenter informasjon om potensielle trusler og utfører operasjoner innad i og utenfor Canada.
  • Departementet for utenrikstjeneste, handel og utvikling / Globale forhold Canada (Department of Foreign Affairs, Trade and Development/ Global Affairs Canada) (DFATD/GAC). Dette er et myndighetsdepartement som administrerer ambassader, konsulater og diplomatiske relasjoner.
  • Sysselsetting og sosial utvikling Canada (Employment and Social Development Canada) (ESDC). Dette myndighetsdepartementet er ansvarlig for arbeidsmarkedet og sosiale programmer.
  • Det kanadiske skattevesenet (Canada Revenue Agency) (CRA). Dette byrået innkrever skatter, administrerer økonomiske bidrag og sikrer samsvar med skattelovgivning på vegne av de kanadiske myndighetene.
  • Provins- og territorielle myndigheter, som har som oppgave å administrere lokale institusjoner som skoler, kommunemyndigheter, provinskontorer, veldedigheter, osv.
  • Utenlandske myndigheter

Når kan de kanadiske myndighetene dele mine personlige data?

Informasjonen innhentet av CIC kan deles for et hvilket som helst formål. Men kun om dette er i enkeltpersonens beste interesse eller det tjener offentlig interesse mer enn det skader enkeltpersonens følelse av personvern.

Det er derimot noen få begrensninger til denne klausulen. Dersom enkeltpersonen eller deres familie settes i fare, tillater ikke loven at denne informasjonen blir avslørt til rettshåndhevingsorganer eller utenlandske myndigheter kun for formålet å håndheve immigrasjonslovgivning.

I tillegg er det tillat for kanadiske myndighetsinstitusjoner å videresende denne informasjonen for validering. Men den må kun brukes til å validere enkeltpersonens identitet og status, hvis og når de søker på programmene administrert av disse institusjonene.

Hva skjer med fingeravtrykkene mine?

Noen søknader krever biometri for identifikasjonsformål. Under en søknadsprosess, kan fingeravtrykk innhentes. Hvis dette er tilfelle, vil de bli lagret og delt med Det kongelige kanadiske ridende politiet (Royal Canadian Mounted Police) (RCMP).

Registreringen kan også deles med andre rettshåndhevende organer over hele Canada. Underavsnitt 13.11(1) av Regelverk for immigrasjon og beskyttelse av flyktninger (Immigration and Refugee Protection Regulations) (SOR/2002-227) gir spesifikt tillatelse til institusjoner som forsøker å etablere en enkeltpersons identitet. Dette kan være enten fordi det ikke er noen annen måte å identifisere personen på, eller fordi det er et behov for å forhindre, etterforske eller straffeforfølge en potensiell kriminell forbrytelse.

Hvor oppbevarer de kanadiske myndighetene mine data?

Plasseringen av dataene avhenger av hvilken type søknad som gjøres. Men de vil alltid oppbevares i én av flere Bank for personlig informasjon (Personal Information Banks) (PIBs) som stipulert i avsnitt 10(1) av Personvernloven.

Det er tre typer PIB-er, nemlig sentrale, institusjonsspesifikke og standard. Under Loven om tilgang til informasjon (Access to Information Act), har enkeltpersoner rett til å få tilgang til personlig data lagret i en hvilken som helst av disse PIB-ene.

Hvordan kan jeg få tilgang til mine personlige opptegnelser?

Informasjon om tilgang til personlig data gjennom ATIP-prosessen kan finnes gjennom InfoSource, de kanadiske myndighetenes arkiv for informasjon innhentet ved bruk av Sekretariatet for statskassestyrets (Treasury Board Secretariat) database. InfoSource informasjon kan også innhentes innad i Canada fra ethvert offentlig bibliotek.

ATIP-prosessinformasjon kan også finnes på Sekretariatet for statskassestyrets avsnitt på de kanadiske myndighetenes offisielle nettside. Endelig er detaljer om ATIP-prosessen tilgjengelig via telefon, via CIC Call Centre.

Hva vil det koste å få tilgang til mine personlige data?

Forespørsler om tilgang under Personvernloven er gratis. Derimot har tilgang til opptegnelser gjennom Loven om tilgang til informasjon et søknadsgebyr på 5 dollar.

Formelle ATIP-forespørsler til Statsborgerskap og immigrasjon Canada (Citizenship and Immigration Canada) (CIC) kan sendes til Avdelingen for Adgang til informasjon og personvern i Ottawa, Ontario, sammen med de gjeldende gebyrene og støttende dokumentene. Kun søknader gjort ved å bruke Forespørselsskjema om tilgang til informasjon og personlig informasjon (Access to Information and Personal Information Request Form), også kjent som Skjema IMM 5563, aksepteres.

Formelle ATIP-forespørsler til Det kanadiske skattevesenet (Canada Revenue Agency) (CRA) benytter en annen bane. Enkeltpersoner kan søke ved å bruke ATIP Online Request-skjemaet eller ved å sende et brev eller utfylt Skjema RC378, sammen med søknadsgebyret på 5 dollar og eventuelle støttende dokumenter.

Konklusjon

De kanadiske myndighetene innhenter en substansiell mengde informasjon om reisende som søker eTA- og visum. Selv om denne informasjonen kan regnes som privat av de fleste enkeltpersoner, er den essensiell for å assistere kanadiske autoriteter i å identifisere mulige sikkerhets- eller immigrasjonstrusler. De kanadiske myndighetene forsøker å være transparente om hvordan de håndterer denne informasjonen ved å gjøre informasjonen tilgjengelig for enkeltpersoner som er bekymret for dataene oppbevart av myndighetsautoriteter. Denne tilnærmingen gir i det minste en viss proaktiv indikasjon fra de kanadiske myndighetene om deres ønske om å ha en transparent holdning til sine praksiser for håndtering og avsløring.